Ansiktsuttrykket og tonefallet hennes var alt bryet verdt! Tilfeldighetene ville at det tidligere nevnte barnebarnet - som ikke lenger liker å bli kalt barn - var på helgebesøk da jeg arbeidet med innlegget om tidslinje/NDLA. Stor var hennes overraskelse, og jammen ble hun en porsjon imponert også!
Det er tid for oppsummering. Da er det bare å innrømme: Jeg gikk inn i bloggens landskap uten kart og kompass - temmelig ureflektert. Læringskurven har vært deretter - som å klatre i slette veggen. Lenge gikk det bra, men et stygt glipptak tok bort noe av eventyrlysten: Jeg hadde fått lastet inn over halvparten av medstudentenes blogger i min egen bloggliste, gitt dem nye navn (etter de respektive personnavn, for ikke alle blogger har like logiske navn...) - så forsvant hele blogglista mi. Spør ikke meg hva jeg gjorde feil!
Lang tid skulle gå før jeg innså at den ikke lot seg gjenskape, innlastede blogger nektet simpelthen å skifte navn. I mellomtiden har nok mine medstudenter tenkt at jeg ganske enkelt var uinteressert i dem og deres blogger, men slik var det altså ikke!
For hver uke har jeg 'oppdaget' blogging i ulike sammenhenger: Mange jeg kjenner har blogg, det har bare ikke vært tema. Masse artig fagstoff er å finne, både nyttig og unyttig. Nyhetsmedia er tydeligvis ute og 'skummer' synsinger fra kjendiser og halvkjendiser. Blogging er stort.
Så fikk jeg noe å tenke på: I slutten av mars hentet jeg frem et avisinnlegg som jeg sakset fra Avisa Nordland 5. februar 2014, tilsidelagt for å inngå i vårens tentamensoppgaver for VG2-studieforberedende. Overskriften var "Nasjonalromantikk og språk", skrevet av Andor Normann. Når jeg nå finleste hans innlegg, fant jeg at han viste til den ungarske lingvisten Andreas Kornai: "Hans konklusjon av sine studier av vår språkpolitikk er: Til tross for en nøye balansert språkpolitikk som skal styrke nynorsken, har den norske befolkning allerede stemt med blogger og tweets at de bare vil ha bokmål inn i den digitale tidsalder. Bokmål er norsk på nett, ikke nynorsk, understreker Kornai."
Altså: Ganske ureflektert har jeg gitt mitt bidrag til å underminere vår trespråklighet (NB: Husk at samisk er vårt tredje offisielle språk!) - ved å skrive på bokmål. Som norsklærer gjennom et langt liv burde jeg visst bedre, tenkt klarere - orientert kartet før jeg vandret ut i landskapet...
Derfor: Skulle det bli en ny blogg, da blir det blogging på nynorsk!
Helt til slutt en takk til kollega og medstudent Kari for all god hjelp og et aldri sviktende humør!!
