Når man i AFP-alder får beskjed om å lage seg en blogg, råder den store redsel - og man ser seg om etter hjelp. Samtidig tenker man etter: Hva har man lest av blogg? Jo, et barnebarn har blogget om familiens dyrehold, fra hund og nedover i størrelse. En serieforfatter i Skjomen blogger om sitt nye liv i Mattisheimen, om restaurering og utsikten over fjorden.
Motivene for å lese blogg har vært ulike: En bestefar må vise interesse, det ligger i sakens natur. Å se Skjomenfjorden fra motsatt side av egen hyttes plassering, artig. Men å kalle seg følger, nei. Det er heller et spørsmål om å få tid til å kikke innom av og til.
Hjelpen var heldigvis nær. Kursdeltaker Kari er min kollega og veiledet meg gjennom alle utfordringene man ikke ser, men blir oppmerksom på etterhvert som gardiner ruller ned og valgmuligheter spretter opp. Dessverre gjenkjenner jeg mine egne reaksjoner fra den første 'data-tida': en skepsis til å trykke på symboler og punkter som man ikke vet noe om...
Etter en god time var jeg den svette, ikke Kari. Hun beholdt humøret, og vi har begge en mistanke om at vi møtes over tastaturet!
Men nå har jeg blogg!
Og det er helg!!
Gratulerer med bloggen din! Syns den ser veldig fin ut! Selv er jeg ikke bestefar (og kommer nok aldri til å bli det, natyrlig nok), men kjenner igjen de samme følelsene du har hatt. Men skitt au - hvor galt kan det gå? :D
SvarSlettDa ble du den første som responderte på nybloggen, så hyggelig!
SlettNei, det kan vel ikke gå særlig galt, det er nok heller et spørsmål om å forholde seg til nok en digital tidstyv (i verste fall) eller en kilde til utvikling og nye vennskap (i beste fall). Det blir spennende uker fremover!
Det ser ut som du har overvunnet redselen og funnet en god medhjelper og -blogger. Takk for innspill på PerBlogg :-)
SvarSlettTakk du, det går bedre for hver dag! :-) Ellers leste jeg i går kveld en nettavis som henviste til en blogg (!!!) - det gjaldt OL eller ikke, der en kjendis hadde ytret seg på bloggen sin. Det var noe å tenke på mht. det jeg kommenterte på din blogg...
SlettEt herlig debut-innlegg. Du skriver inspirerende godt. Kjempebra at du har funnet deg en hjelper. Neste gang er du du som bidrar. Det gjør du allerede.
SvarSlettVel, det er en erkjennelse: Jeg har gitt meg ut på noe så nytt at jeg er helt avhengig av kollega-hjelp. Heldigvis finnes det kollega(er) med mikroskopisk dørstokk, slik at man kan komme med spørsmål om det mest elementære uten å føle seg utilpass...
Slett